Psykologen i Oslo – Psykolog med lang erfaring i hjertet av Oslo
Det å bekymre seg er for enkelte nesten like naturlig som å puste. Nesten hver eneste tanke er en bekymringstanke, og hverdagen er preget av uro og ubehag. Jo mer vi bekymrer oss, og jo mer vi plages av bekymringene våre, jo mer sannsynlig er det at vi begynner å unnvike forskjellige arenaer i livene våre. Vi ønsker å beskytte oss selv fra potensielle opplevelser som kan føre til flere bekymringer.
De fleste av oss bekymrer oss fra tid til annen, uten at det fører til angstlidelser eller særlig grad av unnvikelsesatferd. Vanlige bekymringer er knyttet til økonomi, barna våre og familien vår, samt jobb og helse. Mange mødre opplever økt tendens til bekymring knyttet til graviditet, fødsel, oppdragelse, barnas utvikling og helse..
I praksisen min som psykolog har jeg gjennom årene fått henvist ungdom og unge voksne som sliter med bekymringer som har utviklet seg til angstlidelser. Bakgrunnen for utvikling av angstlidelsene hos disse ofte sårbare unge (dvs. barn med en sensitiv eller engstelig natur), synes i flere tilfeller å kunne knyttes til foreldrenes bekymringer og overbeskyttende atferd. Vi vil ikke at barna våre skal lide eller kanskje utsette seg for fare. Derfor kan noen bli litt for aktive i å lindre barnas naturlige bekymringer. For oss foreldre er det viktig at vi tåler og normaliserer barnas bekymringer når de dukker opp. Vi bør naturligvis forberede dem på mulige farer i livet, men ikke i store doser. I dagens Norge er det statistisk sett få farer vi behøver å advare barna våre om.
Er det bra å bekymre seg?
Hvilken nytteverdi har bekymringer? Bekymringer i moderat dose, og som fører til nødvendig atferdsendring, har stor verdi. Barnesikring av hus og hjem fordi man er redd den lille skal skade seg, brannsikring av hus, redusert forbruk ved overforbruk i husholdningen, 15 minutters sovepause hvis man blir søvnig bak rattet, advarsel om mulige konsekvenser av alkoholbruk for uerfarne unge, spesielt på grunn av økt fare for å bli utsatt for seksuelle overgrep for jenter og vold for gutter, er noen områder i vår moderne tid det kan være lurt å bekymre seg for og innrette seg etter. Men ikke hvis bekymringene tar overhånd og medfører redusert livskvalitet, eller hvis overdreven bekymringstendens hos foreldre blir overført til neste generasjon.
Hva er forskellen på bekymring og angst?
Forskjellen på nyttig og besværlig bekymring er et spørsmål om grad, ikke type. De med angstlidelser og dem som har normal grad av bekymring har samme type bekymringer. Men de med angstlidelser bekymrer seg hele tiden. Mange av dem lever livet sitt i desperate forsøk på å unngå bekymringer ved å unnvike arenaer og situasjoner og utvikle en adferd for å trygge sin person. Uro og falske faresignaler er daglig kost. De emosjonelle signalene på uro og ubehag tolkes som tegn på at noe er galt, og den negative tankeprosessen er i gang. Mange med angstlidelser utvikler også bekymringer for at de bekymrer seg så mye – de blir redde for at de er syke, redde for at de aldri vil kunne slappe av og redde for å miste kontrollen.
Hvordan leve godt med de bekymringene vi har, og hvordan unngå at bekymringene tar overhånd? Det gjelder å normalisere bekymringstankene dine, tåle å føle uro, tåle å tenke gjennom det potensielt mest katastrofale utfallet av bekymringene dine for så å finne et eksempel på et heldig utfall – tenk statistikk og sannsynlighet, vurder nøye om ”bedre føre var” faktisk er den beste holdningen, eller om det du bedriver er unødvendig for deg og dine omgivelser.
Anne Selvik, Ph.D. Psykologspesialist
Jeg jobber aktivt for å lære mine klienter teknikker for å håndtere tankene sine. Øvelser, artikler og lydfiler er del av behandlingsforløpet.